Oppsitterne

Oppsitterne/

- utklipp fra aviser på 70-tallet vedr. utflyttingen fra Sør-Gjæslingan

Koppskatt = av tysk kopf/hode, altså en skatt som ble utlignet pr. hode.

Fra Krokstads bok om Gjæslingan

Selv om vi kan regne med at det har vært fast bosetning i Sør-Gjæslingan fra langt tilbake i middelalderen, finner vi ingen navngitte oppsittere her før ved koppskattetelliga i 1645. Da er det tre oppsittere, Nils med kvinne, Thord med kvinne, og Christen som visstnok var ugift. De tre oppsitterne betaler da koppskatt med 8 skilling hver.

Ellers er de opplysningene vi finner sparsomme. Det er først i 1720-årene at opplysningene om Gjæslingan begynner å anta sikrere former. Alle øyene lå i Kongens allmenning i likhet med mesteparten av landet her ute ved havet.

I 1728 ble en mengde av jordgodset til Kronen solgt og gikk over på private hender. I tiden fra 20. januar til 6. mars ble det i Trondheim holdt auksjon over en hel del slikt jordgods. Bl.a. ble Sør-Gjæslingan, Nord-Gjæslingan, Sørøya og Haraldsøya oppropt, og det høgste budet ble gitt av kjøpmann i Trondheim (senere borgernester) Hans Hagerup. Hvor meget han ga for øyene vet vi ikke, men da han 20 år senere selger til Jon Andersen Finvedgard i Karstenøy, er kjøpesummen 300 riksdaler "udi god klingende mynt".

Da Jon Andersen døde i 1748 ble enka, født Borchmann sittende med eiendomsretten. Da hun døde i 1765 blir det hennes 2. mann, kaptein Dominicus Nagel Lemvig som over tar eiendommen.

I 1779 selger han til brorsønnen Peder Lemvig. Etter Peder Lemvigs død i 1788, kjøper broren Christian Bugge Lemvig hele øykomplekset på dødsboauksjonen for 2250 riksdaler.

I 1800 skifter øyene igjen eier. Nå er det proprietær William Schilliås på Seierstad som er kjøper.

Men heller ikke Schilliås blir sittende lenge som eier. Ved skjøte tgl. 27/9 1803 selger han øyene til Arnt Solem etter påtrykk fra sin venn Hans Nielsen Hauge.

Arnt Solem selger øyene tilbake til William Schillias igjen i 1812. Frem til 1869, når Anton Brandzæg fra Abelvær kjøper Gjæslingan, var det en rekke væreiere. En rekke av disse var vel i grunnen eiendomsspekulanter som kjøpte og solgte jordeiendommer etter som de fant det lønnsomt.

I Brandtzæg-perioden, som varte i nøyaktig 100 ar, sin bakgrunn i at Brandtzæg-familien kunne se på Abelvær/Gjæslingan som en enhet.

I 1859 får daværende eier av Gjæslingan, kjøpmann Meisterlin, i stand en overenskomst med de fiskerne som har rorbuer på øyene. Overenskomsten eller ”foreningen” er datert 3. april 1859 og lyder:

”Til opprettelse af god orden under vinterfiskeriet her i væhret have samtlige eiere af rorboder med væhreieren ingået følgende Forening, hvis bestemmelser herefter skal gjælde med fuld forpligtelse for den hele fiskende almue indtil annerledes ved lov for distriktet måtte vorde fastsatt. Så følger 7 strenge regler som måtte overholdes.

Folketellingen for 1801 viser fem oppsittere i Sør-Gjæslingan. Ved århundreskiftet (1900) fantes fire fastboende hushold- to på Heimværet, ett på Karlholmen og ett på Flatholmen.

Fraflytting på 70-tallet  

Faksimiler/ utklipp fra ulike aviser på den tiden